Fortellingen er Sjukest.no sin frie diktning og fantasi.
I stortingssalen år 3026 sitter den siste menneskelige representanten i demokratiets eneste stol med polstring. Rundt ham står 169 robotrepresentanter på magnetføtter og krever lik rett til korsryggstøtte, armlener og den lille knirkelyden som signaliserer erfaring.
Roboter har ikke korsrygg, men komiteen mener dette er en medisinsk detalj og derfor prinsipielt irrelevant. Opposisjonen foreslår stolkvote. Regjeringsmaskinene svarer med markedsbasert sitteplass, der hvert armlene auksjoneres i sanntid og rygglenet eies av et pensjonsfond på Mars.
Mennesket prøver å reise seg for å holde innlegg. Hele salen roper brudd på fordelingsnøkkelen. En robot legger beslag på venstre setepute som historisk kompensasjon for tusen år uten rumpe. En annen krever universell utforming for maskiner med åtte hjul og følelsesmessig setevarme.
Etter 14 timer vedtas at stolen skal deles i 170 mikroskopiske soner. Mennesket får sitte på en skrue annenhver onsdag. Robotene får hver sin digitale pute og erklærer reformen varm, inkluderende og jævlig ukomfortabel. Stolen står tom fordi ingen lenger har flertall til å sette seg.