Fortellingen er Sjukest.no sin frie diktning og fantasi.
I den vindusløse klubben er bordkortene erstattet med blanke porselensmasker. Hver gjest får utdelt ett ansikt ved døra, men ingen får vite om det er deres eget. Hovmesteren går rundt med sølvbrett og sorterer identitet etter dresskode.
Ved hovedbordet står tretten stoler og fjorten benektelser. Når en maskert gjest setter seg, dreier stolen automatisk bort fra kameraet og bestiller taushet med ekstra saus. Den mekaniske hovmesteren noterer «ikke til stede» uten å løfte pennen.
En servitør spør hvem som skal betale. Alle maskene ser på hverandre med samme uttrykk: glatt, dyrt og fullstendig uten porer. Regningen sendes derfor til rommet. Rommet bestrider kravet fordi det mangler personnummer og hevder at lysekronen var nærmest desserten.
Ved midnatt samles maskene inn og vaskes i champagne. Gjestene går ut med feil ansikt og riktig alibi. Klubben kaller det personvern. Speilene kaller det kollektivt faenskap med bordbestilling.

