Regjeringskvartalet: 60 milliarder, 64 skoler – og en gullbod på 3,5 m²

Hva tallene faktisk sier

Prislappen på hele det nye regjeringskvartalet var i 2024 anslått til 53,5 milliarder kroner, inkludert usikkerhetsavsetninger. I et skriftlig svar til Stortinget opplyste daværende statsråd Karianne O. Tung at Statsbygg regnet 31,9 milliarder – nær 60 prosent – som sikkerhetskostnader. I mai 2025 ble det samlede anslaget omtalt som rundt 54 milliarder. [1][2]

60 milliarder kroner er her et TENKT sluttscenario, ikke et vedtatt budsjett eller en bekreftet sluttprognose. I statsbudsjettforslaget for 2027 opplyser regjeringen at byggetrinn 1 ligger an til å koste mer enn to milliarder mindre enn den vedtatte kostnadsrammen. Samtidig er byggetrinn 3 ikke ferdig kostnadsberegnet: B-blokka er tatt ut av planene, E-blokka skal prosjekteres, og prosjektet dimensjoneres nå for 4 050 ansatte. Samlet overskridelse kan derfor ikke fastslås ved å trekke en eldre prosjektpris direkte fra 60 milliarder. [3]

Statsbyggs arealoversikt per april 2026 oppgir 159 000 m² brutto bygningsareal. Regner vi 60 milliarder over dette arealet, blir det 377 358 kr/m². Siden arealplanen senere er endret, er dette et ILLUSTRERENDE regnestykke, ikke en fastslått pris per ferdig kontorkvadratmeter. 60 milliarder fordelt på 4 050 planlagte arbeidsplasser ville blitt cirka 14,8 millioner kroner per arbeidsplass i samlet prosjektinvestering. [3][4]

Finansavisen sammenlignet i januar 2025 C-blokkens entreprisekontrakt: 2,8 milliarder kroner ekskl. mva. for 26 800 m², eller cirka 104 500 kr/m². Tre andre kontorentrepriser lå mellom 26 300 og 44 400 kr/m². Det er en stor prisforskjell, men kontraktenes innhold, risikoprofil og sikkerhetskrav er ikke like, og entreprisepriser kan ikke sidestilles med hele prosjektets investeringskostnad. [5]

For 60 milliarder kroner kunne man som rent regneeksempel fått rundt 8 400 nye eneboliger på 150 m², basert på SSBs gjennomsnitt på 47 540 kr/m² inklusive tomt i Nord-Norge i 2025. Alternativt tilsvarer beløpet cirka 64 skoler til Kvaløysletta skoles kostnadsramme på 937 millioner kroner, eller cirka 3,3 sykehusprosjekter til 18,3 milliarder kroner som nye Drammen sykehus. Dette er ulike typer bygg og ulike kalkylegrunnlag, ikke likeverdige offentlige anbud. [6][7][8]

En annen målestokk er gull: Med en notert spotpris omkring 1 189 kroner per gram 12. november 2026 tilsvarer 60 milliarder omtrent 50 tonn rent gull. Rent geometrisk rekker det til en gullbod på rundt 3,5 m² innvendig dersom veggene er 10 cm, taket 5 cm, gulvet 10 cm og takhøyden 2,5 meter. Ingen dør, vinduer, fundament eller håndverkerregning er inkludert. [9]

Hva regningen skjuler – og hva vi fortsatt vet

Det vesentlige skillet er mellom tre beløp: anslag for HELE prosjektet, vedtatte kostnadsrammer for ENKELTE byggetrinn og entreprisekontrakten for ETT bygg. I 2024 inkluderte sikkerhetsposten på 31,9 milliarder flere kostnadstyper som normalt ikke finnes i et ordinært kontorprosjekt. Statsbygg hevdet samtidig at kontorbyggene uten sikkerhetsdelen ikke er dyrere enn sammenlignbare kontorbygg i Oslo. [1]

Offentlig finansierte prosjekter kan ha legitime ekstrakostnader til terrorbeskyttelse, perimetersikring, underjordiske anlegg, omlegging av Ring 1, sikker IKT, midlertidige lokaler, prosjektering, finansiering og vern av historiske bygninger. Spørsmålet som gjenstår er hvordan disse postene er dokumentert og kostnadskontrollert – særlig når de utgjør den dominerende andelen av totalen.

En reell budsjettkontroll krever én konsolidert, prisjustert oversikt over delprosjekter og endringer i areal og omfang. Ellers kan både en overdrevet kritikk og en for enkel forsvarstale skjule hva kvitteringene faktisk viser.

Fortellingen er Sjukest.no sin frie diktning og fantasi, inspirert av den omtalte nyheten.

I et oppdiktet norsk departement får en saksbehandler beskjed om å bestille et kontor. Han åpner byggvarekatalogen og finner en helt vanlig kvadratmeter. Den koster noen titusener. «Umulig», sier regnearket. «Vi er staten. Vi kan ikke ta sjansen på en kvadratmeter som hvem som helst kan få råd til.»

Først bestiller han en sikker dør. Så må døren sikres mot folk som vil åpne den. Så må adgangskontrollen sikres mot noen som kan lese adgangskontrollen. Deretter kommer en komité og vurderer om komiteen er sikker nok til å diskutere sikkerheten. Når møtereferatet er ferdig, er dørhåndtaket blitt et delprosjekt og nøkkelhullet har fått egen styringsramme.

Regnearket får stadig nye rader. Det som begynte som en vegg, blir en perimeter. Perimeteren trenger kontrollsenter. Kontrollsenteret trenger reservekontrollsenter. Reservekontrollsenteret trenger en rapport som forklarer hvorfor det ikke er trygt å vise rapporten. Til slutt er både rådgiveren, konsulenten og budsjettkontrolløren så godt beskyttet at de ikke finner hverandre.

En journalist dukker opp med en lommekalkulator. «60 milliarder?» spør hun. «Hva kunne vi ellers fått?»

Avdelingsdirektøren tar fram en tenkt handleliste: 8 400 eneboliger. Det blir vanskelig å kalle inn alle til felles brannøvelse. 64 nye skoler? Da kunne det blitt et alvorlig problem med utdannede folk som begynner å stille spørsmål om budsjettet. Tre store sykehus? Fristende, men helsesektoren har jo allerede erfaring med å vente.

«Og hvis vi kjøpte gull?» spør journalisten.

Kontoret blir stille. For 60 milliarder får de omkring 50 tonn gull, og med ti centimeter tykke gullvegger holder det til en bod med om lag 3,5 kvadratmeter innvendig gulvplass. En liten gullbod. Ikke plass til departementet, men god plass til det eneste dokumentet alle kan bli enige om: fakturaen.

Så kommer kontrollspørsmålet: «Hvis nesten 60 prosent av regningen er sikkerhet, hvem kontrollerer prisen på selve sikkerheten?»

Departementet oppretter umiddelbart et utvalg. Utvalget må sitte i et sikret rom. Rommet krever et nytt bygg. Det nye bygget får en kostnadsramme med usikkerhetsavsetning. Dermed er problemet løst på den eneste måten et oppdiktet budsjett kan løses: Regnearket går i pluss, mens kalkulatoren går til psykolog.

Det sjukeste er ikke at staten trenger et trygt sted å arbeide. Det sjukeste er at ingen vanlig husbygger ville fått låne en krone uten å forklare hver post – mens i dette oppdiktede budsjettuniverset blir posten bare større jo mindre man får vite om den.

Og dørhåndtaket? Det er fremdeles ikke montert. Det venter på en sikkerhetsklarert skrutrekker.

Kilder

Meld feil eller send tilsvar ↗